1. Å Forstå Metakrisen: Forbi Klima og Økonomi

Denne artikkelen er første del i en serie artikler som baserer seg på The Metacrisis - Analysis og The Wisdom Initiative. 

Hva betyr det egentlig at verden er i krise? Og hvorfor holder ikke lenger begrepet krise til å beskrive alt som skjer, fra økologisk kollaps til sosial fragmentering, fra teknologisk akselerasjon til meningsløshet? Begrepet metakrise forsøker å svare på dette. Det viser ikke bare til én bestemt krise, men til en sammensatt og selvforsterkende tilstand der måten vi løser problemer på har blitt en del av problemet selv. At det er noe som skurrer i vår tilnærming og relasjon til verden. Metakrisen er derfor ikke én enkelt hendelse eller én frittstående problemstilling, men et nexus, et knutepunkt av gjensidig avhengige og dypt sammenknyttede forhold, som strekker seg fra psykologi og verdensforestillinger til sosioøkonomi og geopolitikk. 

Aspekter ved metakrisen

Det finnes mange måter å beskrive metakrisen på, og alle peker mot ulike sider av det samme mønsteret. Økonomisk og samfunnsmessig handler den om vekst: om hvordan vekst er koblet til energi, og hvordan energi er koblet til ressursutvinning. Det finnes ingen vekst i profitt som ikke til syvende og sist er koblet til en eller annen form for utvinning. [1]

Landbruksmessig handler metakrisen om de mange utfordringene vi står overfor som følge av eksternalitetene, bieffektene, av industrielt jordbruk verden over, og om landbrukssystemets sårbarhet for endringer, enten de skyldes klimaet eller andre forhold. [2] Økologisk handler den om planetens tålegrenser: ni områder som er identifisert som kritiske for jordens velferd, hvor klimaendringer bare er ett. Vi overskrider i dag alle unntatt to av disse grensene. [3]

Utdanningsmessig er normalen et system av standardisert undervisning laget for å produsere høye testresultater. Dette systemet konkurrerer nå med profittmaksimerende agendaer fra sosiale medier og KI-algoritmer om barns og studenters oppmerksomhet, både i og utenfor utdanningen. [4] Kulturelt er vi i krig, men det er ikke egentlig en krig om meninger eller kulturer, men om hvem som klarer å formidle disse mest effektivt gjennom algoritmene på sosiale medier. Vi mates med stadig tommere og mer profittdrevne forbrukerprodukter og underholdning, delvis som en distraksjon fra verdens tilstand. Samtidig driver verdens kompleksitet og til tider håpløshet oss rett mot dem. I fronten av dette står en reklameindustri som er fast bestemt på å presse hvert eneste korn av oppmerksomhet ut av oss for profitt, om ikke også for å manipulere oss mot bestemte politiske utfall og forbruksmønstre.

Teknologisk lider vi av eksternalitets- og kontekstblindhet, en ofring av økologisk og menneskelig velferd for snevre og kortsiktige vekstambisjoner, i et klima av begrenset koordinering og regulatorisk knapphet. Geopolitisk hindrer mangel på planetære mandater at globale anliggender som angår oss alle ivaretas på en tilstrekkelig måte. Vi mangler den visdommen som planetarisk makt krever for forvaltning. Åndelig lider vi under ettervirkningene av sekularisering, modernitet og postmodernitet, verdenssyn som mangler mening og hensikt, fordi vi tror disse er blitt redusert eller relativisert bort, og hvor vårt forhold til hverandre og naturen er preget av separasjon og uavhengighet. Ethvert snev av noe større enn oss selv er nesten fraværende. Dette verdensbildet er gjennomsiktig for oss: vi tror det er verden slik den faktisk foreligger for oss, når det i grunn er vårt syn på verden.

Politisk lider de heldigste blant oss under former for demokrati som er underlagt interessene til dem med mest kapital og makt, og som velgere presenteres vi med en smal og polariserende meny av valg, snarere enn det fulle spekteret av muligheter som samsvarer med mangfoldet av politiske syn. [5] Mye av livene våre leves i tjeneste, frivillig eller ufrivillig, til de tekno-industrielle kreftene for kvantitet og optimalisering, blinde for kvalitet og menneskelige verdier. 

Alt dette henger sammen. Ikke som én enkel årsak, men som et mønster av sammenvevde prosesser: økonomiske, teknologiske, psykologiske, økologiske og åndelige. Disse prosessene oppstår fra dynamikker som omhandler hvordan vi ser på verden, og hvordan vi baserer våre handlinger og våre design på dette synet. Derfor krever metakrisen ikke bare en ny politikk, men en ny verdensforestilling – en ny forståelse av hvordan vi overhodet ser verden.

En krise i verdenssyn

Mange beskriver metakrisen som et sammenbrudd i våre eksterne systemer:  i energi, klima og økonomi, men det er også et sammenbrudd i våre indre systemer: i mening, tillit, og vår relasjon til oss selv, hverandre, og virkeligheten. Sammenbrudd i indre systemer indikerer en mangel på visdom, en form for underernæring som gjør at vi forveksler vekst med liv og fart med fremgang.

Dette kan virke abstrakt, men viser seg konkret: når kunnskap reduseres til informasjon, når verdier reduseres til preferanser, og når mennesket reduseres til bruker, konsument eller datapunkt. Vi har med andre ord bygd institusjoner som gjenspeiler et snevert bilde av mennesket, og dette bildet styrer nå hvordan vi lever, lærer og produserer. Jonathan Rowson beskriver det slik slik i Prefixing the World:

“Metakrisen er den historisk spesifikke trusselen mot sannhet, skjønnhet og godhet, forårsaket av vår vedvarende feiltolkning, feilvurdering og feilbruk av virkeligheten. Metakrisen er krisen innenfor og mellom alle verdens store kriser, en grunnårsak som er både én og mange, en flerdimensjonal vrangforestilling som springer ut av den åndelige og materielle utmattelsen i moderniteten, og som gjennomsyrer verdens sammenvevde utfordringer og viser seg institusjonelt og kulturelt til skade for livet på jorden.”

Eller sagt enklere: vi lider under en verdensforestilling som ikke godt nok henger sammen med virkeligheten. Vi har bygd våre systemer på en fortelling om separasjon: mennesket løsrevet fra naturen, individet løsrevet fra fellesskapet og kulturen, mening løsrevet fra det gode. Hvilke krefter ligger til grunn for denne tendensen i hvordan vi organiserer oss?

Vekst

Et sentralt aspekt, tydelig fra alt det ovennevnte, er vekstismen: søken etter vekst for vekstens egen skyld. Vekstismen viser hvordan vi er fanget i prosjekter der vi kaster visdom og velferd ut vinduet for kortsiktige og snevre mål. Dersom vi ikke ofrer våre verdier for profitt, vil noen andre gjøre det, og vi har ikke råd til det dersom vi ønsker å forbli i spillet. Dette eksemplifiserer en felle, på samme måte som våpenkappløp. 

Resultatet er at vi blir fanget i feller der vi må kaste visdom ut av vinduet for å overleve på kort sikt. Designene våre – våre strategier, systemer og løsninger – reflekterer hva vi tror verden er. Hvis vi tror verden er et maskineri, designer vi kontroll. Hvis vi tror verden er et fellesskap, designer vi omsorg. Våre begrensede design springer dermed ut av et skjevt verdensbilde.

Dette betyr at enhver krise også er en invitasjon til refleksjon: Hva er det ved vårt syn på virkeligheten som gjør krisene mulig? Og hva slags syn måtte vi ha for at våre løsninger faktisk ble helbredende?

Visdom

En vanlig innvending mot å snakke om metakrisen, er at det føles overveldende. Og det er sant, den favner over alt. Men kanskje ligger håpet nettopp her: at ingen kan løse den alene. Dersom metakrisen springer ut av en mangel på helhet, kan bare en helhetlig forståelse møte den. Dette krever radikale endringer. Disse endringene kan ikke springe ut fra de samme tankesettene og samfunnsstrukturene som skapte problemene i utgangspunktet. Vi trenger en ny tilnærming, én som anerkjenner helheten, sammenhengene og de dypere avhengighetene mellom alle deler av samfunnet og livet. Og her berører vi nok en motsetning med metakrisen: den krever umiddelbare radikale endringer, men vår tilnærming til den krever tålmodighet og langsiktighet. 

Hvis vi ønsker å forme en levedyktig fremtid, må vi kultivere dyder og langsiktig tenkning, både i oss selv og i strukturene vi bygger. Kjernen av dette arbeidet er visdom. Visdom betyr å ta veloverveide, langsiktige valg som ikke lar seg styre av kortsiktig vinning eller umodne forestillinger om fremskritt og vekst. Det handler om å bryte fri fra destruktive insentiver og feller som får oss til å ofre humane verdier for øyeblikkelig gevinst.

Men visdom er ikke en regelbok: den kan ikke reduseres til et sett instruksjoner, automatiseres, mekaniseres eller beregnes. Visdom er en kapasitet, en disposisjon, en kvalitet som må kultiveres gjennom fellesskap. Den kan ikke eksistere i isolasjon, men formes gjennom relasjoner, samtaler, praksiser og kultur. Og nettopp her kommer initiativ som Nye Røtter på banen, med overbevisningen om at vi trenger nye og dypere røtter for å møte fremtiden.

Veien videre

Meta i metakrisen viser til hvordan situasjonen vi befinner oss i har sine røtter mellom eller bakenfor alle verdens store kriser. Tre sammenhengende konsepter står sentralt for å forstå dette bakenforliggende: verdensforestillinger, begrensede design og feller. I de neste delene av denne serien skal vi utforske hvordan disse henger sammen, og hvordan teknologi, som ofte blir sett på som løsningen, i virkeligheten er en forlengelse av den samme problematikken.

Fotnoter

1. Hickel, J. (2020). Less is More: How Degrowth Will Save the World. Windmill Books.
   
   

2. The Consilience Project (2024). Development in Progress: The concept of progress is at the heart of humanity’s story. https://consilienceproject.org/development-in-progress/. Se avsnittet “A High-Level List of Externalities of the Haber-Bosch Method.”
   
   

3. https://www.stockholmresilience.org/research/planetary-boundaries.html
   
   

4. Stein, Z. (2021). “Disarm the Pedagogical Weaponry: Make Education not Culture War” i Rowson & Pascal (red.), Dispatches from a Time Between Worlds. Perspectiva Press.
   
   

5. Hine, D. (2023). At Work in the Ruins. Chelsea Green Publishing: “The crude choices offered at the ballot box encourage us to reduce politics to such us-and-them challenges. What goes missing is the possibility that we live in a time that is stalked by multiple dangers.”

Møt forfatteren

Severin Sjømark

Head of AI Strategy & Co-Founder hos Deepinsight

Severin Sjømark er leder for AI-strategi hos Deepinsight, hvor han jobber i skjæringspunktet mellom teknologi, etikk og helsevesen. Han brenner for å skape forståelser av filosofi, kultur, vitenskap, teknologi og samfunn som kan lede til mer balanserte relasjoner i og til verden. Dette arbeidet kan leses på substacken The Magical Flower of Winter [link: https://tmfow.substack.com]